Sprøytesåing / Gressetablering

Gress Service 90 AS har utført gressetablering siden overtagelsen av S/48 i 1992, som begynte på 60-tallet med tilsåing etter sprøytesåingsmetoden «hydroseeding.» Vi har bakgrunn fra S/48, og har med det lang og bred erfaring i tillegg til mye kunnskap i forbindelse med tilsåingsoppgaver. Vi har således bidratt til at sår i naturen raskt blir grønne, og igjen glir inn i naturen omkring. Vi kan gressetablering!

Sprøytesåing brukes ved tilsåing av sår i naturen slik som:

  • vegskråninger
  • vegrabatter
  • flyplasser
  • fyllplasser
  • kraftutbygging
  • grustak
  • alpinanlegg
  • renseanlegg
  • andre vanskelig tilgjengelige områder

Gressetablering ved bruk av sprøytesåing går i korte trekk ut på at gressfrø, gjødsel og bindemiddel blandes i vann og sprøytes ut over arealet som skal tilsås. Til dette har GS90 moderne spesialbygde kjøretøy med tankanlegg, pumpe og sprøytedyse. Blandingen sprøytes opptil 40 m fra bilen, eller vi trekker slanger og kan da nå opptil 200 m. Vi kan derfor så gress der maskiner ikke kan komme frem.

Gress Service 90 AS har erfaring med flere ulike tilsetningstoffer i blandingene, for å oppnå spesielle egenskaper som kreves for ulike arealtyper. Det være seg bratte skråninger som er bygd opp med materialer som holder massene på plass selv om skråningsvinkelen overstiger rasvinkelen.

Siden overtagelsen av utstyr og kunder vedrørende sprøytesåing fra S/48 i 1992 har vi fornyet oss på flere plan (kunnskap, utstyr, erfaring):

  • Vi har siden 1996 deltatt årlig på gresskurs med eksperter på etablering og vedlikehold av gress. Dette har gitt oss nyttig kunnskap om mange forhold som påvirker gressvekst.
  • Vinteren 1997/98 bygde vi opp en nyere Mercedes Benz 1938 med langboggi. En bil med større lasteevne, enklere vedlikeholdsrutiner og kran for lettere lasting og fylling.
  • Vinteren 2014/15 kjøpte vi ny og moderne anleggstilpasset lastebil av typen Mercedes Benz Arocs 3251 8X4. Såingsriggen ble tilpasset bilen med 4 aksler (2 styreaksler foran og tandem bak). Dette gir betydelig høyre lasteevne, enklere fremkommelighet og bedre styring. Påfølgende vinter ble det gjort betydelige forbedringer på såingsriggen.
  • Gjennom 25 år med eget utstyr, har vi tilegnet oss mye erfaring fra nærmest alle typer oppdrag og omgivelser. Slik vi ser det, er det eneste uprøvde: såing på permafrost…

Vi har gjennom årenes løp mottatt mange ulike spørsmål vedrørende forberedelser før sprøytesåing. Jo slettere overflaten er, jo enklere blir arbeidet med å vedlikeholde gresset. Større stein i overflaten er lite gunstig for vedlikeholdet, dessuten vil dette gi hull i grasdekket. Sett i sammenheng med spiringsforhold kan det være gunstig med små terrasser i skråningene som bedrer spirevilkårene.

Når vi ankommer stedet som ønskes sprøytesådd er det gunstig med en befaring for påvisning av yttergrensene for gressarealet. Vi er da normalt klare til å utføre sprøytesåingen. Dette gjøres raskt og effektivt. Vi er sjelden avhengig av værforhold ved utførelse av selve arbeidet, med unntak av vind, som i enkelte tilfeller kan være så sterk at vi er tvunget til å avvente roligere vindforhold.

Det er sjeldent det blir utført noe etterarbeid etter at arealet er sprøytesådd. Det hender i noen tilfeller at arealet blir tromlet for å bedre kontakten mellom frø og vekstmasse. Dette er som regel en fordel som forbedrer spireforholdene. Utfordringen med etterarbeid er blant annet at arealene ofte er vanskelig tilgjengelige for maskiner og at manuelt arbeid sjelden kommer i betraktning.

Vi er vant til å sprøyteså «vekstmasser» med store synlige variasjoner i kvalitet innenfor korte avstander. Likeledes er vi heller ikke ukjent med at mange ønsker jevn og stabil spiring og vekst. Dette er ønsker det er utfordrende å oppfylle under slike forhold, da det i tillegg kan forekomme mange usynlige variasjoner. Dette kan blant annet være kompresjon, tykkelse, og underlagets evne til å holde på vann og næring.

Generelt deles frø i 2 typer, gras til fôr og gras til grøntareal. Fôrgras har stor grønnmasse og mindre røtter, og egner seg som fôr til dyr. Gras til grøntareal har mindre grønnmasse og bedre røtter. Dette gir gunstige egenskaper for grøntareal, ved at gresset blant annet tåler mer slitasje og stabiliserer massene bedre.

Vi kan sprøyteså med mange ulike gressarter og forskjellige sorter av de fleste arter. Gjennom årenes løp har flere store oppdragsgivere laget nokså bestemte blandinger som brukes i avgrensede deler av landet. Disse ulike delene er oppdelt etter geografi og høyde over havet. De siste 10 årene er fokuset sterkere på norske sorter og vi ser bruken av norske sorter har økt fra år til år. 

Det er mange ulike forhold som påvirker gressfrøets spiring og gressplantens vekst. Blant de viktigste kan det nevnes vann, lys, varme og næring.

Det skjer lite utvikling uten tilgang på fuktighet. Da gressfrøet som oftest blir liggende på overflaten er perioden med tilgjengelig fuktighet viktigere enn mengden på nedbør. Vi sier ofte at vi ikke måler nedbør i millimeter, men i minutter.

Lys er viktig for etablering av gress, men dette betyr ikke at det er nødvendig med direkte sol på det sprøytesådde arealet. Direkte sollys fører ofte til rask uttørking av overflaten og dermed dårligere spireforhold i forhold til arealer som ligger mer skjermet, men allikevel i opplyste omgivelser.

Varme er også viktig for spiring og vekst. Slik som mye sol kan også mye varme føre til dårligere tilgang på fuktighet som igjen gir dårligere forhold for spiring og vekst. For lite varme er heller ikke gunstig da det reduserer hastigheten på spiring og vekst.

Næring har også stor innvirkning for etablering av gressdekke. Den første tiden etter såing bruker frøet opplagsnæringen som finnes i frøet til å starte utviklingen og danne små hårrøtter som siden opptar næring fra vekstmassen rundt gressfrøet. Siden utvikles sterkere og lengre røtter som øker opptaket av næring fra omgivelsene. Etter hvert som det dannes blader vil disse også bidra til utvikling og styring av gressplantens vekst og utvikling.

Så snart maskinene har avsluttet planering og pussing av arealet, starter normalt spiringen på overflaten. Da er det viktig at de arealene som ønskes gressdekt, tilsåes før ugresset blir for dominerende og dekkende. I slike tilfeller blir mye av gressfrøet liggende i ugressplantene, hvor det sjelden spirer. Derimot er det ønskelig at gressfrøet oppnår god kontakt med vekstmassen, hvor frøet kan spire og utvikle seg.

Ugress på nysådde områder er svært normalt. Ugressfrøet ligger ofte i vekstmassene og spirer så snart massene blir liggende urørt. Det viser seg vanskelig å hindre ugressfrøene å spire, selv etter flere forsøk med ulike fremgangsmåter. Det er noen fordeler ved spiring av ugress i nysådde områder. Ugresset vokser som regel raskere enn gressplantene og kan gi gressplanete skjerming mot sol og vind, dessuten bidrar ofte ugressplantene til at vannet ved store nedbørsmengder bremses langs bakken og utgjør mindre fare for erosjon. Blant ulempene med ugress kan nevnes opptak av næring som gressplantene gjerne skulle vært alene om å ta opp. På grunn av mindre tilgjengelig næring kan hastigheten på utvikling og vekst av gressplantene reduseres betydelig. Dessuten består ugresset normalt av enkeltplanter som sjelden henger sammen og danner et stabiliserende rotnett. Gressplantene har denne viktige egenskapen og danner nye planter som henger sammen med «morplanten» via forbindelser som kalles stoloner. Disse stolonene kan være både under- og overjordiske. Dette bidrar sammen med godt utviklet og sammenvoksende røtter til at gressplantene er godt armert sammen. Dette armerte toppskiktet i vekstmassen fører til at vekstmassen tåler mye nedbør uten at det er fare for erosjon.

Det er sjelden det blir utført vedlikehold på ekstensivarealer som er sprøytesådd. Det er normalt at vegkanter slås en gang i året. De første årene etter at arealene er sprøytesådd er det ofte stor forskjell på gressdekket i dette beltet nærmest vegen hvor bestanden er tett og frodig i forhold til arealene lenger ut fra vegen som ofte er mer glisne og pistrete. Ellers er det i mange tilfeller gunstig for etableringen, at arealet overgjødsles tidlig i 2. vekstsesong.

Før vi kan starte sprøytesåing må vi ofte fylle vann og tørrstoffer i tanken. Vann fyller vi enten fra vann, bekk eller elv ved hjelp av egnet pumpe og slanger. Ellers kan vi også fylle fra uttak beregnet på tapping av større mengder vann som brannhydranter o.l. Samtidig med at tanken fylles med vann, tilsettes tørrstoffer som frø, gjødsel, lim og andre tilsetningsstoffer under kontinuerlig omrøring med hjelp av aksel med påmonterte propeller. For å bedre blandingsprosessen, pumpes massen i sirkulasjon via egnet pumpe som drives av egen motor.

Hvor fort spirer frøet?

Det er avhengig av mange forhold, generelt 2-3 uker.

 

Bør arealet vannes, evt. hvor mye og ofte?

Ja, hvis det er lite nedbør. Det bør vannes lett over lengre tid gjerne på kvelden.

 

Når kan gresset klippes?

Så snart det er noe å klippe, så lenge det ikke fører til store skader overflaten.

 

Hvordan vedlikeholde gresset?

Vanne ved behov og gjødsle i sesongen til litt utpå høsten. Klippe gresset jevnlig og ikke klippe bort mer enn 1/3 av bladmassen.

Veganlegg:

E39 Romarheim (Contexo)

E6 Jessheim Nord – Gardermoen

E6 Langset – Brødhaug (Hæhre Entreprenør)

E6 Brødhaug – Strandlykkja (Veidekke Entreprenør)

E6 Strandlykkja – Skaberud (Hæhre Entreprenør)

E6 Frya – Vinstra (AF Gruppen)

E134 Kongsberg (Telemark Park & Hageanlegg)

E6 Biri – Vingrom (Isachsen Anlegg)

Rv7 Sokna – Ørgenvika (Hæhre Entreprenør)

Rv 2 Slomarka – Fulu (Veidekke Entreprenør)

Rv 2 Fulu – Gulli (Skanska)

Rv 2 Gulli – Kongsvinger (Veidekke Entreprenør)

E18 Skjeggestadbrua (Veidekke Entreprenør)

Rv 4 Gran grense – Jaren (NCC Construction)

Fv 33 Langsletta – Totenvika (Isachsen Anlegg)

 

Andre områder:

Storøya, Fornebu (Akershusgartneren)

Heistadmoen Skytefelt (Park & Anlegg)

Valberg Pukkverk, Kragerø (NCC Industry)

COOP sentrallager, Jessheim (Akershusgartneren)

Harakollen boligfelt, Hokksund (Isachsen Anlegg)

Raufoss Barneskole (Brødrene Gudbrandsen)

Arendal Lufthavn (Arendals Fossekompani)